I disse dager skal våre politikere førstegangs behandle forslag til reguleringsplan for Carlsenkvartalet.
Bakgrunnen er en avtale med mellom Kommunen og Carlsen Kvartalet AS , der sistnevnte fremmer et reguleringsforslag for så å få en rett til å kjøpe ut tomten til takstverdi. I korthet går forslaget ut på at fylkesveien trekkes tilbake fra kaifronten og at kaifronten frigjøres til offentlig tilgjengelig område for gående og syklende. Mellom fylkesveien og kaifronten foreslås det bebyggelse til boliger og næringsformål.
Den nye fylkesveien vil bli bygget med rundkjøring, kollektivfelt og gang- og sykkelfelt på begge sider. Den vil altså innebære en sikker og effektiv transportløsning i motsetning til hva som er tilfelle i dag. I dag har vi en flaskehals der hele kaifronten benyttes til biltrafikk. Vi opplever at det er stor grad av enighet om dette grepet. Den foreslåtte bebyggelsen mellom fylkesveien og kaifronten utgjør ca 4800 m2 BRA-S (målt boligareal). Mot kaifronten vil det bli etablert minst to nye serveringssteder og det vil bli et mingleområde med en bredde på minimum 15 meter til kaifronten. Reguleringsforslaget åpner for både næring og bolig, men det er sannsynlig at en stor andel blir bolig. Vi regner med at det vil bli ca 47 leiligheter.
Det er gjeldende politikk å fortette Sandefjord sentrum. Vi har rett og slett for få folk i byen til at vi kan utvikle byen til et levende urbant miljø. I forslag til ny kommuneplan sies:» Det er stor enighet om at økt tetthet i de sentrumsnære områdene og biluavhengig lokalisering av ny bebyggelse, bidrar til økt konsentrasjon og aktivitet i sentrum. Slik utvikling bidrar samtidig til bærekraftig utvikling, redusert arealforbruk og til at byens rom kan videreutvikles til mer attraktive og interessante møteplasser» Imidlertid er folk seg selv nærmest, og mange ønsker helst at fortetting ikke skal skje i eget nabolag.
Vi trenger en politikk for fortetting i Sandefjord. I utkastet til ny Kommuneplan legges det opp til at fortetting med leilighetsbygg primært skal skje innenfor Gang- og Sykkelbyen (definert som 10 minutters reisetid med sykkel). I forslaget har man merket av hvilke områder i sentrum der det skal utvises spesiell varsomhet i forhold til kulturminner etc. Dette gjelder Sandar Kirkested, Murbyen , Badeparken, Hystadveien, Nybyen og Rukla, Bjerggata, og Åsen. Dette utgjør faktisk en stor del av sentrum. Carlsenkvartalet er derimot avsatt som fortettingsområde. Dette kvartalet burde derfor kunne utbygges med normale byggehøyder og utnyttelsesgrader slik det ellers gjøres i sentrumsområder i dag. På Kilen brygge bygges det eksempelvis 3 høyblokker med kotehøyde over 27 meter slik det også er åpnet for i Micasa kvartalet i Storgaten.
I vårt reguleringsforslag er det en liten tilbaketrukket del (ca 200 m2) som har en kotehøyde tilsvarende de nye Kilenblokkene. Bebyggelsen trappes ned til 3 etasjer mot sjøfronten. Det er lagt opp til varierende byggehøyder og 5 bygningskropper (sør for fylkesveien). Etter vårt syn skaper dette variasjon og spennende arkitektur. Nord for fylkesveien har vi foreslått trehusbebyggelse som i høyde harmonerer med trehusbebyggelsen i Thaulowsgate. Dette vil erstatte en høy lagerbyggvegg som i dag sperrer alt utsyn fra Thaulowsgate. I sin nylig fremlagte innstilling er Rådmannen positiv til å legge reguleringsforslaget ut på høring. Det tas en viss reservasjon når det gjelder byggehøyder, og det foreslås fremlagt en plan B med en moderat reduksjon i byggehøyde på en mindre andel av prosjektet.
Hva er så best for felleskapet? Den utnyttelsen som ligger i vårt forslag, vil muliggjøre en betydelig tomteverdi som går inn i Kommunekassen. Disse midlene vil kunne brukes til å forskuttere bygging av den nye fylkesveien. På denne måten vil dette prosjektet kunne gjennomføres uten at det går ut over andre primæroppgaver i Kommunen. Dette var også Kommunens motiv for å inngå denne avtalen. Skulle man heller velge en løsning med kommunal park eller lignende ting som har vært nevnt, ville man måtte foreta økonomiske nedprioriteringer i Kommunen. Da dette neppe vil skje, ville konsekvensen blitt at området blir liggende slik det ligger i dag i mange tiår fremover.
– Derfor synes vi at politikerne nå burde gripe denne muligheten som er til stor fordel for fellesskapet.