Byutvikling på Sperre-torvet

Det går bare én vei: Flere og flere vil bo i by.

Flere og flere vil bo i by.

Da boligutviklere som vårt selskap gjentatte ganger har blitt fremstilt som kyniske, udemokratiske og smakløse profitører med for tette bånd til kommunen, finner jeg det riktig å dele litt tanker om dette viktige tema. Vi ønsker alle en best mulig utvikling av vår by, og derfor er denne debatten viktig. Heldigvis er det slik at vi hver dag møter mange som er veldig positive til våre prosjekter, men disse er ikke alltid like ivrige til å stå frem i den offentlige debatt. At det er debatt om utviklingsprosjekter, er bare sunt.

Det kan eksempelvis nevnes at Barcode-utviklingen i Bjørvika ble møtt med 28.000 skriftlige innsigelser før den ble gjennomført. Urbanisering er en av de sterkeste krefter som skjer i vår tid. Kamerabilder fra verdensrommet som har vært der ute i en del tiår, viser helt tydelig at lyset blir sterkere og sterkere der det allerede er lyst, mens det blir mørkere og mørkere der ute hvor det var mindre lys. Trendforskere er samstemte i at klodens befolkning i fremtiden vil bosette seg i ca. 900 store bysentra. Ute på landet blir det mørkere og mørkere. Det er lite vi i Sandefjord kan gjøre med dette. Det er i byene folk flest vil bo og arbeide.

Regional plan for bærekraftig arealpolitikk

Våre politikere har gjennom lange demokratiske prosesser bestemt hvordan fremtidig bosetting skal foregå. Dette er nedfelt i den såkalte RPBA- planen.

Denne planen er bl.a. basert på prinsippet om bærekraft, og konkluderer med at fremtidig bosetting primært skal foregå ved fortetting i bynære strøk og allerede utbygde områder. Kort sagt er dette det beste for miljøet. Utbyggere som da konsentrerer seg om fortetting i allerede utbygde byer og tettsteder, opererer følgelig helt i tråd med demokratisk vedtatte og bærekraftige planer. Kritikere som hevder at man heller burde konsentrere seg om å bygge ute på landet i vår nye storkommune, er verken i takt med trender, politiske vedtatte planer, miljømessig bærekraft eller kjøpernes ønsker.

Når det gjelder det økonomiske aspektet, kan det være relevant å påpeke det faktum at det er vesentlig billigere (målt i kroner pr. kvadratmeter) å bygge rekkehus eller villabebyggelse utenfor bysentrum enn det er å bygge en boligblokk med heis og parkeringskjeller. Hvis vi bare tenkte på å bygge billig, ville alt blitt bygget som lave villaer og rekkehus utenfor bysentrum. Hvorfor gjør man da heller ikke dette? Det er primært fordi de aller fleste kjøpere er villig til å betale en betydelig ekstra pris for å kunne bo bynært i leilighet fremfor i en landlig villa. Generelt er det jo vanlig at bedrifter forsøker å tilby de produktene folk flest vil kjøpe.

Derfor fortettes det i høyden i bynære strøk. Kritikerne som er i harnisk over fortettingsprosjekter generelt, gjør seg da til overdommere over det folk flest vil kjøpe. Det blir som om en veteranbilentusiast skulle kreve at alle bilkjøpere måtte kjøpe biler produsert før 1930.

Byutvikling

Nå vil jeg selvfølgelig ikke hevde at alt som presenteres av fortettingsprosjekter, nødvendigvis er gode prosjekter. Alle prosjekter skal gjennom tunge og lange offentlige prosesser, der demokratiske prinsipper gjelder. At det i disse prosessene kan gå litt varmt av og til, er bare sunt. Personlig synes jeg at kjøpernes dom til slutt er den mest effektive garanti for at dårlige ting ikke bygges, og at gode prosjekter ser dagens lys. Folk flest er verken dumme eller har dårlig smak. Slik boligmarkedet utvikler seg nå, er jeg temmelig sikker på at mange prosjekter kommer til å dø av seg selv på grunn av for dårlig salg.

Konkurransen blir hardere og hardere. Likevel er ikke de offentlige prosessene irrelevante. På vårt prosjekt på Hvidts Plass ble vi møtt med saklig kritikk fra flere, bl.a. Foreningen Gamle Sandefjord. Dette førte til at vi brukte ytterligere 12 måneder og ca. en halv million kroner på omarbeiding, hvor vi nå har hensyntatt mye av det vi oppfatter som saklige innvendinger. Enkelte velmente innspill kan ikke tas hensyn til, fordi de får ukjente konsekvenser. Eksempelvis ville dagens høydekrav til en veitunnel for fylkesveien ved Carlsenkvartalet resultere i at trehusbebyggelsen i Bjerggata ble møtt av en massiv tre etasjers murvegg. Likeledes ville en kanal ved Thor Dahl-bygget bety at parkeringsanleggene måtte betjenes pr. båt.

Kommunal styring

Enkelte har tatt til orde for at kommunen selv bør styre utviklingsprosjektene i stedet for å overlate til private. Jeg konstaterer at utallige arkitektkonkurranser og utredninger på f.eks. Carlsenkvartalet og Tivolitomta gjennom mange tiår har resultert i intet annet enn betydelig bruk av offentlige midler, uten at noe har skjedd. Etter mitt syn bør det offentlige heller konsentrere seg om primære offentlige oppgaver, som f.eks. sykehjem og eldreomsorg. Kommunen bør holde seg unna fantasiprosjekter som aldri blir realisert og som er sløsing med skattebetalernes penger.

I det nye prosjektet vi nå legger frem for Carlsenkvartalet, har vi hatt dialog med flere naboer. Dette har bl.a. resultert i at vi satser på å bygge en lav bebyggelse mot Taulowsgate for å skape en harmonisk overgang fra den gamle trehusbebyggelsen til den moderne bebyggelsen vi foreslår på Brygga. Prosjektet skal gjennom en rekke stadier i planprosessen, der alle får mulighet til å ytre seg.

Tette bånd

Når det gjelder påståtte tette bånd mellom utbyggere og politikere og folk i kommuneadministrasjonen, så må det være slik at lover og regler for habilitet følges. Gjøres dette riktig, er det veldig urettferdig å spille dette kortet mot folk som har andre roller i samfunnet. Eksempelvis har ordfører Bjørn Ole Gleditsch aldri deltatt i behandling av noen saker i vårt selskap, og han har alltid erklært seg politisk inhabil i saker der vårt selskap har vært involvert. Det faktum at familien Gleditsch har næringsinteresser, bør ikke brukes mot dem.

Vi er stolte av de prosjektene vi utvikler og kan leve med at ikke alle er like begeistret.

Likevel håper vi på konstruktive prosesser.

 

Denne artikkelen er hentet fra www.sb.no. Link: https://www.sb.no/urbanisering/bolig/hjertnes-eiendom/det-gar-bare-n-vei-flere-og-flere-vil-bo-i-by-derfor-ma-bade-hjertnes-eiendom-og-andre-bygge-i-hoyden/o/5-73-641267

 

Kontakt oss